Herlof "Hal" Nerdal - skihopp 1959 - bygdas OL deltaker

Siden det i år er femti år siden bygdas eneste (?) OL deltaker var med i OL i 1960 i Squaw Valley så kan det vel være på plass å vise et bilde av han. Bilde er utlånt fra hans datter Lynn og viser Herlof eller Hal som han ble kalt “down under” i et hopp i 59 – trolig fra det åpne australiske mesterskap i nordiske grener som han deltok i flere ganger og bla annet vant kombinert. Stilen er vel ok den, men hva skal vi si om lengden – hvis det er meter skiltene angir så kan det vel neppe bli mer enn rundt 30 – 40 meter dette hoppet. Han deltok forøvrig i kombinert i OL også.
Herlof deltok også som en av fakkelbærerne i forb med sommer OL i Sydney for ikke så lenge siden..

Vist 434 ganger. Følges av 6 personer.

Kommentarer

Ett skikkelig stilhopp. Skihopping var det nok mange i gamle dager som drev med, og av og til dukket det opp ett slikt talent. Ikke ofte å sjå ongan i dag trakk opp en hoppbake førrr så å sett utførr.

Det er jo faktisk nesten grunn til å flagge i bygda under sånne jubiléer som et 50-års jubiléum for bygdas deltakelse i OL. Godt du minnet oss på årstallet, Dagfinn!

- og siden det no e en Dalsgrendværing som hopp på bildet, så mein eg det e sannsynlig at det e antall 100-metera som står på skiltan. E dåkk ikke enig? :)

Selfølgelig e det 100 metera som står på skiltan.

Jeg er ingen ekspert på skihopp, men for meg så det ut til at han er relativt høyt i forhold til lengden. Kanskje bildet er tatt i en spesiell vinkel. Kanskje meterskalaen er høydemeter? Da jeg var kørv var der hoppbakker “overalt”. De fleste var av typen spretthopp. Da var en kanskje like høyt opp så man hoppet langt. I Stordalen ( Mettisturemman ) var der et tak over en jordkjeller, på toppen av en liten bakke på kanskje 20 m. Dette taket brukte vi å hoppe over, og da fikk vi god høyde. Men kom vi for høyt kunne vi havne oppi ei bjerk, og vi måtte kule oss sammen for å ikke stange hodet i den nederste greina. Av store bakker var Karstenbakken kanskje den største, hvor man hoppet oppmot 40 m. Det var en naturlig hoppbakke. Men lengden på kulen var noe kort, slik at hoppet kom vel langt fram på kulen. Det førte til at de som hoppet fikk stor høyde i svevet. Kanskje en større bakke var Liengbakken, men den var helt tilgrodd i min tid. Her tror jeg dem hoppet ca 60 m. Av andre kjente bakker var Hattåkerbakken ( ca 25 m ), Ainnadarn ( ca 20 m ) og Rabbabakken. Av og til var det mye moro i å lage isløype på hoppet, og ikke si i fra. Mest moro for de som så på.

http://dbpedia.org/page/Hal_Nerdal

Annonse

Nye bilder