Dalsgrenda: Nostalgi bruker Origo til å lage sidene sine. Det kan du også gjøre.
Origo er sosiale nettsteder for alle. Med Origo kan du blogge, lage bildealbum, sette opp kalendere og diskutere med folk. Du kan enkelt starte nettsteder for firmaet ditt, foreningen din, familien din eller bare deg selv.
Dette er min farmor og farfar Gunhild og Jørgen, som er på ferietur. Hvor de er, er jeg usikker på, men jeg tipper dem er i Akersvatnet på hytta i Ahaen. Hytta var et samarbeidsprosjekt mellom Edvin på Lyngheia, farsan ( Oddgeir ) og Erling, som var bestefars bror. Hytta sto formelt i navnet til Asle, som også var bestefars bror. Pga at han hadde rein, fikk den stå der, mest sannsynlig gratis. Bestefar var glad i å fiske med bambustrøa og flue, og etter at gresset var kommet på hesjene hendte det at han bare forduftet et døgns tid. Da hadde han vært “oppi elven” som vi sier, med bambustrøa. Her er også bestemor med, så jeg kan tenke meg at ungene er blitt så store at de passet fjøsen, så de kom seg litt bort begge.
Dem hadde en arbeidsfordeling som er blitt umoderne i dag. Bestemor var sjef i huset, og bestefar utafor. Bestefar var veldig bestemt og var ikke redd for å si det han mente. Men hvis man argumnterte mot han, kunne han komme etter å ha fått tenkt seg om, og innrømme at han hadde feil. Det hendte i hvertfall en gang med en av mine tanter. Jeg hadde en enorm respekt for han, men jeg var aldri redd han. Og jeg tror ikke han la handa på noen. En gang var han innom et hus hvor riskvesten hang over ytterdøra. Da han gikk ut tok han den med seg og kastet den. Bestemor var bare mild, snill og koselig mot oss barnebarn. Hun tålte all verden med barnestøy, og satt gjerne på golvet og lekte med de minste. Bestefar ble mere sliten av ståket. Men da min yngste tante prøvde å roe ned barnebarna for å spare gamlingene, kom han bort til henne og sa at det måtte hun ikke gjøre, for barnebarna måtte ikke ha følelsen av å være uønsket der. Dvs at han en gang ba noen ta seg en tur ut, fordi nå var det gudstjeneste på radioen, og det måtte bestemor få med seg. Hun brukte enten å være på bedehuset, eller følge gudstjenesten på radioen. Bestefar brukte å ligge på sofaen og lese cowboybøker da. Han delte ikke hennes interesse der, men respekterte den 100 %. En gang da en av mine tanter var litt usikker på om hun skulle bli med bestemor på bedehuset, kom han bort til henne og sa at hun skulle bare dra. For hun hadde ikke noe fare av et gudsord. Men hun måtte selv vurdere hva hun ville tro på av det som ble sagt fra en talerstol. Og at det gjalt uansett type talerstol. Jeg synes det var godt sagt av en person som bare så vidt kunne skrive navnet sitt. Selv var han så høyt uttalt antikommunist, at da det var nødsarbeide på øverdalsveien, fikk han ikke være med. Men han var en tryllekunstner med hester, som han gjerne hadde av den store typen. Så da dem trengte hjelp med store hester ble han tilkalt for en dag eller så. En gang skulle dem pløye en åker ( muligens potetland); jeg tror det var på Fagermoen. Hesten laget kortere og kortere plogfårer. Da kom det bud til bestefar om han kunne ta seg en tur for å få hesten til. Da han kom tilbake sa han nokså tørt at om dem ha villa, så kunne dem ha laget åkeren mellom grantrærne borti skogen.
Jeg har lagt ved et bilde av et brev skrevet av Ole P. Hjelmdal fra Dalselv. Det ble skrevet til redaktøren av Nord Norge-magasinet i 1959. Han nevner slektninger som han har i amerika, inkludert Mrs. Gust Johnson som er min bestemor og Mrs. Albertine Nelson, min bestemors søster. Jeg fant Nord Norge-magasinet blandt min bestemors eiendeler tidlig på 1990-tallet og fikk min far til å lese brevene til meg den gang, siden jeg ikke leser eller skriver norsk. Jeg så på notatene mine i går kveld, og bestemte meg for å Google “Dalselv Ole Hjelmdal” og fant denne websida og tok derfor kontakt. Min bestemor døde da jeg var 20 år, før jeg ble interessert i slektshistorie og våre bånd til Norge. Gjennom andre familiemedlemmer, fikk jeg senere informasjon om vår slektshistorie tilbake til 1600-tallet i Norge, men aktiv kontakt ser ut til å ha dødd ut med min bestemors generasjon.
På geni.com har jeg funnet ut at det er mange personer i Mo i Rana-området som jeg har felles aner med, men det blir liksom ikke helt det samme som å ha en personlig historisk forbindelse. Derfor er jeg interessert i Ole. På grunn av det brevet til redaktøren, vet jeg at min familie kjente til ham og hadde hatt kontakt. Det var alt jeg hadde inntil for et par år siden da jeg fant et postkort datert 11. mai 1943 fra min bestemor til min far, mens han var i Europa under 2. verdenskrig. Han hadde tatt vare på postkortet i sin krigs-koffert. Min bestemor nevnte et søskenbarn som min far skulle besøke om han dro innom Norge. Peter Olson Hjemdal (gårdsnavn), Forsenget, Helgeland. Hun fortsatte med å skrive at Peter Olson’s mor var hennes fars søster, Karen Petersdatter. Jeg gjetter meg til at de personene nevnt i postkortet, har en forbindelse til Ole P. via gårdsnavnet (skrivemåten er litt forskjellig, men jeg regnet med det var en variasjon eller skrivefeil). Selv om min bestemor aldri hadde vært i Norge, og heller ikke møtt disse menneskene, så var familiebåndene sterke nok til å opprettholde kontakt og å oppfordre min far til å dra på besøk. Desverre, så dro min far aldri innom Norge.
Den eneste andre informasjonen jeg har vedrørende en nålevende kontakt til personer i Norge, er to brev til min bestemor skrevet av ei Helga Raufjell Bjollanis (usikker på stavemåten), skrevet i 1949. Jeg regner med hun var en slektning. Innimellom Googler jeg familienavn eller fødesteder for å se om noe nytt dukker opp. Da jeg Googlet “Dalselv Ole Hjelmdal” i går kveld, så jeg at det var et bilde av en Ole Hjelmdal ved Dalselv Stasjon, fra ca 1941. Det fikk meg til å skrive en e-post til deg for å få mer informasjon fra denne websida, og forhåpentlig finne flere familie-tilknytninger.
Mine oldeforeldre var Ole Johan Pedersen (født 2. mai 1837) og Maren Mikalsdatter (f. 1849 tror jeg) fra Mo i Rana. I tillegg til å være gift, var de også søskenbarn. De forlot Norge omkring 1868 og slo seg ned i landlige omgivelser i Pennock, Minnesota, USA. Marens foreldre var Mikal Jacob Mikalsen og (f. 1814) og Abalun Arnsdatter Hawkness. Ole’s foreldre var Peder Christofferson (f. 15. mai 1806) og Maren Kristine Mikalsdatter (f. 1812). Maren Kristine og Mikal Jacob var søsken, og derav søskenbarnforholdet mellom mine oldeforeldre.
Jeg er veldig interessert i om dere har flere opplysninger om mine forbindelser til Ole P. Hjelmdal og hans familie, eller vedr. Peter Olson. Fra de få opplysningene jeg har, tror jeg de kanskje var de nærmeste familiebånd i Norge til min familie. Jeg vet at ikke alle er interessert i fjern familie eller utvandringshistorien, men jeg er spent på om Ole’s etterkommere eller Peter’s slekt kan være interessert i å komme i kontakt og eventuelt dele familiekunnskap de måtte ha.
Norma har lagt ved et utklipp av et magasin, der Ole P. Hjelmdal har skrevet et leserbrev.
E-posten med mer detaljer, forsvant desverre i mitt ivrige forsøk på å få dette ut på nettet. Men jeg har bedt Norma om å sende det på nytt.
Et interessant leserbrev med litt detaljer rundt diverse i familien.
Norma skriver:
“Dette er antagelig det eneste bildet jeg har av min slekt i Norge. Det står skrevet på bildet at det er kona til Peder Kristoffersen (min oldefar Ole Hjelmdals mor) og hennes datter Karen Pedersdatter.”
Hei folkens!
Vi har hatt et hemmelig besøk her inne på sida fra Amerika, og jeg har i den anledning mottatt e-post fra ei dame ved navn Norma Johnson, som har søkt etter informasjon om sine slektninger. Hun endte da opp her i vår nostalgi-side.
Årsaken var at hun lette etter informasjon om en Ole Pedersen Hjelmdal, som visstnok blir hennes slekt i Dalsgrenda. Hun har også sendt et par interessante bilder.
Jeg har skrevet til henne at jeg deler hennes informasjon her på sida – jeg har oversatt brevet, og legger ut bildene.
Så håper jeg dere vil være behjelpelig med å finne frem til hvem av dere som da blir hennes slekt, og forhåpentligvis kan fortelle henne mer om det.
For å være litt forsiktig med e-post adresser, så ber jeg om at dere som ønsker å skrive til henne direkte, sender en beskjed til meg, så videreformidler jeg e-post adressen.
Norma skriver og leser ikke norsk, så de av dere som er engelsk-talene og skrivende, stiller sterkest. Vil dere komme med kommentarer, så er det også flott om dere skriver litt kort på engelsk også – sånn at Norma kan følge med. Evt. så tar jeg litt kortfattet oversettelser og sender henne.
Jeg legger ut stoffet fra henne på nye saker, sånn at det ikke blir så mye i samme sak.
Les og kom med det dere har av konkret informasjon til henne. Så knytter vi enda et bånd over til amerika fra Dalsgrenda!
Vi gleder oss over nye forbindelser!
Bjørnar P.
Translated….
Hello folks! We have recently had a secret visitor here from America, and I have recieved an e-mail from a lady who’s name is Norma Johnson, who has looked up some information about her relatives. She ended up here on our nostalgic site. The reason was that she wanted information about Ole Pedersen Hjelmdal, which is a connection to her relatives in Dalsgrenda. She has also sent me a couple interesting pictures. I told her I would share her information here – I will translate her letter, and put her pictures here too. I hope you will be helpful to find out which ones of you who actually are her relatives, and hopefully also can give her more details about it. To be careful with e-mail adresses on a website, I ask those of you who want to write her in person, to send me a message – and I will forward her e-mail adress to you. Norma does not write or read norwegian, so those of you who do so in english, will be best fit to exchange information. If you want to comment here, please also write it short in english so that Norma can follow you, or eventually I might send her short resumes of what you write.
I will put her information in new posts here, so that there won’t be too much in one post. Read and bring more inforrmation if you have. That way we can tie another link from here to america. We look forward to start new connections!
Fra venstre står Albertine på Innermoen, Nikoline i Oldermoen, Ellen på Hattåkeren, Mary på Hattåkeren, Johannes på Innermoen og Halvdan på Stien. Bakerst ser vi så vidt i Magda på Fagermoen, og fremst ser vi Eilif og Birger på Hattåkeren. Bildet er tatt på Hattåkeren. Til høyre ser vi litt av gammelfjøsen som brant ned på 60- tallet, og til venstre ser vi i taket på et hus; muligens et uthus som Sverre brukte å ligge i om sommeren. Albertine er mor til Johannes på Innermoen, som igjen er bestefar til Jonny. Nikoline som var gammeltaus, er søster til Ellen. Ellen var gift med Markus, og blir bestemor til Birger. Mary er datter til Ellen, gift med Erling på Hattåkeren, og mor til Eilif. Magda er mor til Bjørn Ersdal, som jeg har fått bildet av. Halvdan var bussjåfør og eide bussen. Halvdan hadde flere busser opp gjennom tiden, og den siste som ble kjøpt tidlig på 50- tallet eide han sammen med Odd Bang. Veien opp gjennom Øverdalen ble visst laget som “bilvei” ca 1938. Om den da ble laget helt til Hattåkeren vet jeg ikke, men da jeg var liten kørv rundt 1960 gikk veien til Hattåkeren, hvor det var snuerplass. Muligens litt austenfor gammelfjøsen. Bildet er trolig tatt rundt 1942. Birger er født i 1934, og Eilif er født i 1938. Cato Forseng har vært til stor hjelp i å identifisere personene.
Fra venstre står Ragna, Gjertrud, Johannes, Arne i Langbakken, og Elias Stien. Dem står utenfor hytta til Hårek Westgård, som han hadde i Akersvatnet. Bildet er ikke helt på topp, men jeg tar det med fordi så vidt jeg vet er det ikke lagt ut bilder av Arne i Langbakken, tidligere. Han bodde på Nerdal i et lite hus som sto omtrent der som Gjendal satte opp sitt hus på ca 80- tallet. Så vidt jeg vet hadde han 2 sønner som er litt yngre enn meg. Han arbeidet på BNN i Åga, og syklet på arbeidet. Han hadde med seg skitenklær på arbeidet, som han vasket der, og tok med seg heim reine klær. Jeg tror han var en snill og arbeidssom mann. Da han døde tok enka ( Åsta ) ungene med seg og flytta, sannsynligvis tilbake der hun kom fra; Trøndelag. Hvis noe av det jeg har skrevet er feil, får Dere bare korrigere meg.
Fra venstre har vi Anna Jakobsen, David Bjerkli, Petter Forsbakk og Signe i Førneset. Anna Jakobsen er mor til Nanna på Norteigan, og også søster til Pernille på Hjelmdal. Således blir Nanna og Kristian Hjelmdal søskenbarn. David er far til Brynvald Bjerkli. Petter ble også kalt LissPetter på Tuva. Han skulle visstnok ikke være så stor. Han drev som snekker, og laget hus, stoler osv. Han var også bror til Gotfred i Håjen. Signe var datter til Anna i Førneset, som var fra Hjelmdal. Det var staselige hatter dem hadde på seg. Bildet og informasjon har jeg fått av Nanna.
Bak fra venstre står Paul Bang, Øystein Johansen, Johannes Ødegård og Ågot Sjånes. Foran fra venstre sitter Ove på Kløbben, “Gutte” Nerdal, Ludvik på Øverheim, Even på Innermoen, Martin på Lissengsmoen og Anton Hjelmdal.
Som vi ser her var Dalsgrenda tidlig ute med boyband. Kanskje er det korguttene som sitter fremst og sparkepiken står bak. Hvem vet. Det jeg vet er at Paul var en habil trekkspillspiller på sine gamle dager. Jeg tror han var med i Rana Trekkspillklubb. Bildet har jeg funnet i albumet til Ågot. Av disse er det bare Ludvik som lever i dag.
Som vi ser av et avisutklipp fra Nordlands Avis – 20. august 1957, ble det altså vurdert som ett av to alternativ, at mellomriksveien til Sverige, skulle komme ned i Dalsgrenda, via Akersvatnet.
Men vi ser også at en person fikk overtalt resten av gruppa til å avvise trasé til Dalsgrenda fordi han var meget bestemt i sin sak.
Mon tro hvordan det ville vært i Dalsgrenda om E-12 i dag hadde hatt sitt knutepunkt på E-6 ved Samvirkelaget?
VIKTIG! – mye stoff er kun synlig for medlemmer, så det er viktig at du blir registrert her! Send en e-post til Bjørnar hvis du lurer på hvordan.
Dalsgrenda (tidl. Dalselv) ligger 12 km sør for Mo i Rana, og passeres når man kjører E6 sørover.
Her har det vært mye gårdsdrift, egen jernbanestasjon, kai for båtanløp, to butikker, posthus, bygdekino, teater og basar på Vonheim og samfunnshuset, fesking og bading i elva, idrettsliv, ungdomsklubb, jakt, skoleliv, råkjøring på Apache-sykkel, nybygging, “rævakjos”, korsang, bedehus, slossing og krangling, bygdefester, band-musikk, husbranner, slalombakke, smugrøyking, frosne vann- og kloakkrør, miniski-ræs, isopor-gnuing på nabovinduan…. og masse masse meir!!
Ei bygd der det har vært fantastisk artig å vokse opp!
Nå har bygda kro, eldresenter, masse nye hus, stor rocke-festival hver sommer, og minst like mye krangling som før! Trur eg.
Her kan du få litt overblikk over det rike livet før i tida. Stedet for mimring, nostalgi, bilder og historier.
PolarsirkelsonenFellesområdet for mye som skjer i Rana Blads nedslagsfelt.LAVOROCKÅrets koseligste festival på Helgeland. Bålfyring og varme, lys i trærne, tak over hodet, masse koselige folk, god musikk og kjempegod stemning.Det var en gangWeb-utgaven av Rana Blads historiske tilbakeblikk med bilder.BåsmoenEgen sone for Båsmoens historie.Hammeren for EvigFokus på livet før og nå i Hammeren.
Dalsgrenda: Nostalgi er en sone på Origo. Les mer 
